1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Lastet ned fra
YTS.MX

2
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Offisiell YIFY-filmside:
YTS.MX

3
00:00:43,250 --> 00:00:48,542
Helt siden jeg var liten har jeg det
lengter etter å følge i dine fotspor...

4
00:00:49,083 --> 00:00:51,625
...bak deg på stien.

5
00:01:14,417 --> 00:01:18,542
"Pappa, kan du fortelle meg et eventyr?"

6
00:01:19,583 --> 00:01:24,042
Du ville svare:
"Vi kan gå en tur."

7
00:01:26,333 --> 00:01:28,583
"Se deg rundt," sa du.

8
00:01:29,458 --> 00:01:33,250
"Ikke gå så fort,
som du glemmer å se."

9
00:01:37,917 --> 00:01:42,000
Jeg har kommet hjem
å følge deg på en ny reise...

10
00:01:42,333 --> 00:01:45,625
...fordi jeg vil forstå deg bedre.

11
00:01:47,792 --> 00:01:54,625
"Følg mine fotspor i et år," sa du.
"Da vil du forstå."

12
00:03:23,208 --> 00:03:27,792
Å Nordfjord,
Min messe hjemme,

13
00:03:28,042 --> 00:03:34,750
Du har blitt hos meg
Gjennom land og tid.

14
00:03:35,042 --> 00:03:38,917
Jeg ser steinene dine
topper og tinder

15
00:03:39,000 --> 00:03:46,542
Den skogkledde ryggen
Og gressgrønne rygger.

16
00:03:46,792 --> 00:03:53,292
Nei, jeg vil aldri glemme
den glitrende fjorden,

17
00:03:53,583 --> 00:03:58,500
Som skjøt så sølvfarget
gjennom fjellene

18
00:03:58,750 --> 00:04:05,917
Så stor og stille
slår vannet mot kysten

19
00:04:06,167 --> 00:04:13,667
Og møte med alver
fra daler og fjell.

20
00:04:14,208 --> 00:04:20,833
Og gården hjemme
Jeg ser det så tydelig

21
00:04:21,083 --> 00:04:28,042
Huset og hagen
alt vi har kjært

22
00:04:28,167 --> 00:04:35,458
Det blir i min sjel,
når jeg vandrer langt bort,

23
00:04:35,542 --> 00:04:43,167
Og snart, om ikke lenge
tankene mine bærer meg hjem.

24
00:04:43,458 --> 00:04:49,500
Jeg husker min fars formanende ord

25
00:04:49,750 --> 00:04:55,750
Og min mors tårer,
da jeg dro

26
00:04:56,333 --> 00:04:59,958
De ga meg det beste av...

27
00:05:00,167 --> 00:05:03,375
Jeg kan ikke... det er vanskelig.

28
00:05:16,042 --> 00:05:19,958
Ens foreldre er grunnlaget.

29
00:05:23,708 --> 00:05:30,667
Det renner gjennom hodet mitt,
alle våre gode stunder sammen.

30
00:05:32,625 --> 00:05:34,500
Jeg føler det på samme måte.

31
00:05:34,750 --> 00:05:41,458
Jeg elsker deg så mye og jeg vil
takk for at du alltid er der for meg.

32
00:05:42,167 --> 00:05:48,125
Selv om det er 30 år siden jeg dro,
Jeg kaller det fortsatt mitt hjem.

33
00:05:49,875 --> 00:05:56,875
Jeg kjenner tiden går. Jeg kan ikke
tenk å miste dere to.

34
00:05:57,458 --> 00:06:00,917
Når vi går bort, gjør du ikke...

35
00:06:01,083 --> 00:06:08,583
Jeg mener du har lov til å sørge
men du må huske de gode stundene.

36
00:06:08,875 --> 00:06:11,458
Det gjør alt mye enklere.

37
00:06:13,000 --> 00:06:17,292
Ikke velt deg i sorg fordi...

38
00:06:18,167 --> 00:06:22,833
...generasjonene følger hverandre.
Det er sånn det er.

39
00:06:23,667 --> 00:06:27,250
Helt naturlig.
Det skjer med alle.

40
00:06:27,375 --> 00:06:33,167
Du må bare huske de lykkelige tidene,
du har hatt med oss.

41
00:06:33,458 --> 00:06:36,750
Det gjør livet så mye enklere.

42
00:11:47,583 --> 00:11:50,917
"Den vakre kveldssolen smiler..."

43
00:12:05,417 --> 00:12:11,667
Min mor sa ofte at
når solen gikk ned bak fjellene...

44
00:12:11,750 --> 00:12:15,042
"Den vakre kveldssolen smiler..."

45
00:12:15,167 --> 00:12:19,458
De siste solstrålene
forgylling av fjelltoppene.

46
00:12:55,958 --> 00:13:01,458
Da jeg ble født,
snudde føttene mine feil vei.

47
00:13:04,208 --> 00:13:09,667
Legen la dem i gips ukentlig,
til jeg var to år gammel.

48
00:13:09,750 --> 00:13:14,333
Da måtte jeg opereres
i beina mine i Oslo.

49
00:13:15,833 --> 00:13:18,667
Jeg kom hjem på 2-årsdagen min.

50
00:13:18,750 --> 00:13:23,667
Men det er bare det jeg fikk
fortalt, jeg husker ingenting om det.

51
00:13:23,750 --> 00:13:27,625
Jeg la aldri merke til det
at det var noe galt med beina mine.

52
00:13:27,708 --> 00:13:31,542
De har aldri stått stille siden.

53
00:13:34,875 --> 00:13:37,542
Jeg står aldri stille.
Aldri noen gang!

54
00:13:51,875 --> 00:13:58,000
De sier jeg er 84 år gammel,
men hvem vet?

55
00:14:04,750 --> 00:14:08,917
Jeg ble født i huset der nede.
Mitt barndomshjem.

56
00:14:15,583 --> 00:14:19,458
Familien vår har bodd i Oldedalen
i veldig lang tid,-

57
00:14:19,667 --> 00:14:24,958
-fra en generasjon til den neste.

58
00:14:27,292 --> 00:14:34,167
De første skriftlige registreringene av
Gården dateres tilbake til 1603.

59
00:14:39,458 --> 00:14:44,542
Jeg husker faren min fortalte meg det
at min bestefar,-

60
00:14:44,625 --> 00:14:49,042
-faren hans Anders,
plantet det grantreet.

61
00:14:49,708 --> 00:14:55,833
Det må ha vært før 1900,
for han døde i 1906.

62
00:15:05,167 --> 00:15:09,083
Den ble kalt «Sætergranen».

63
00:15:09,875 --> 00:15:16,875
Min fars bror fridde til min mors søster
under det treet,-

64
00:15:17,000 --> 00:15:19,208
- og hun sa ja.

65
00:15:52,417 --> 00:15:58,750
Mitt kjære oppgjør
i vakre Nordfjord

66
00:15:58,833 --> 00:16:04,042
Du fjellkronede Olden,
Vårt hjem på jorden her

67
00:16:09,167 --> 00:16:14,458
Når fjorden og vannet er rolig,
og stille speilet

68
00:16:15,417 --> 00:16:22,000
Dypt i vårt hjerte og sjel,
med all den skjønnheten

69
00:19:03,792 --> 00:19:10,708
Jeg vet om et land
langt opp i nord

70
00:19:10,792 --> 00:19:17,708
Med lysende bredder
mellom fjell og fjord

71
00:19:17,792 --> 00:19:24,917
Jeg vil gjerne være gjest der,
som mitt hjerte tilhører

72
00:19:25,042 --> 00:19:32,125
Med det fineste, fineste båndet.

73
00:19:32,875 --> 00:19:39,333
Å! Jeg husker! Jeg husker

74
00:19:39,417 --> 00:19:46,042
Jeg husker dette landet så godt.

75
00:20:35,167 --> 00:20:38,792
Hun var slank som en lilje,
som de sier.

76
00:20:39,208 --> 00:20:42,042
Han var som jeg forventet.

77
00:28:49,125 --> 00:28:51,125
Langt mot nord...

78
00:28:51,750 --> 00:28:56,458
...der er den
kjæresten min lever.

79
00:28:56,792 --> 00:29:02,542
Jeg vil dit
når jeg drar herfra,

80
00:29:02,625 --> 00:29:07,250
Til det vakreste stedet
som finnes.

81
00:29:08,292 --> 00:29:14,667
Jeg kan høre min fars stemme.
Han er alltid med meg.

82
00:29:15,958 --> 00:29:18,792
Faren min sang så mye...

83
00:29:33,875 --> 00:29:38,667
Det var forferdelig å miste ham.
Det gikk så fort.

84
00:29:40,500 --> 00:29:45,625
Da vi åpnet kistelokket
og hevet på likkledet,-

85
00:29:45,708 --> 00:29:50,458
- det var snø og regn.
Det var forferdelig vær.

86
00:29:50,667 --> 00:29:53,792
Vi sto der og jeg sa: "Se!"

87
00:29:53,917 --> 00:29:57,667
En solstråle traff ansiktet hans.

88
00:29:59,833 --> 00:30:02,375
Det kommer jeg aldri til å glemme.

89
00:30:17,542 --> 00:30:20,333
Når du tar det med ro
og ser rundt,-

90
00:30:20,458 --> 00:30:22,708
-får du følelsen av,-

91
00:30:23,000 --> 00:30:26,708
- at du er veldig liten
i en veldig stor verden.

92
00:31:36,333 --> 00:31:40,917
Du kan si,
at min bestefar var litt religiøs.

93
00:31:41,125 --> 00:31:47,375
Han grunnla en menighet i
Oldeskaret med en fra Stardalen.

94
00:31:47,458 --> 00:31:53,625
Det varte til ca 1945.

95
00:31:58,917 --> 00:32:04,208
Det var sannsynligvis under forlovelsesdagene deres,
eller litt før,-

96
00:32:04,375 --> 00:32:10,417
-som min bestefar mistet
en finger i en ulykke.

97
00:32:10,500 --> 00:32:15,083
Han skrev et vakkert brev
til hans kommende brud,-

98
00:32:15,292 --> 00:32:21,917
-og spurte om hun fortsatt ville ha ham
til tross for hans handikap,-

99
00:32:22,000 --> 00:32:24,667
- han hadde mistet en finger.

100
00:33:26,417 --> 00:33:30,542
Faren min var en utrolig snill person.

101
00:33:30,625 --> 00:33:35,542
Han var familiens klippe.

102
00:33:35,625 --> 00:33:42,208
Min far mistet sin far,
da han bare var ni år gammel.

103
00:33:42,292 --> 00:33:47,375
Han måtte ta ansvar for
sine yngre søsken.

104
00:33:47,458 --> 00:33:53,917
Min bestemor ble igjen
med fem barn og ingen mann.

105
00:33:54,000 --> 00:34:00,000
Det var ingen spøk på en gård,
spesielt ikke da.

106
00:34:00,083 --> 00:34:06,042
Faren min var 11 år gammel,
da han fikk skjøtet på gården.

107
00:34:15,333 --> 00:34:21,042
Jørgens far Elling fortalte meg en gang,
mens vi satt og så på fjellene...

108
00:34:21,708 --> 00:34:24,208
Du er den første
Jeg har sagt det.

109
00:34:26,083 --> 00:34:31,250
Han sa: "Jeg er så glad,
at du og Jørgen ble sammen."

110
00:34:31,375 --> 00:34:34,875
Jeg sa: «Takk, Elling.
Hvorfor sier du det?"

111
00:34:35,750 --> 00:34:39,458
"Jeg ser gleden i øynene dine,
når dere ser hverandre,-

112
00:34:39,542 --> 00:34:42,750
"-hvis dere har vært fra hverandre
bare et lite øyeblikk."

113
00:34:42,833 --> 00:34:45,083
Elling fortalte meg det.

114
00:36:05,625 --> 00:36:08,958
Når du når toppen av fjellet-

115
00:36:09,042 --> 00:36:13,792
-og ser en liten blomst
mellom steinene,

116
00:36:13,875 --> 00:36:18,792
- fargen på blomsten er helt unik.

117
00:36:18,875 --> 00:36:23,375
Det er en blomst som har kjempet
å holde seg i live.

118
00:36:23,458 --> 00:36:28,875
Disse blomstene har
en spesielt vakker farge.

119
00:36:28,958 --> 00:36:31,208
Du glemmer det aldri.

120
00:36:31,292 --> 00:36:34,750
Jeg har arvet det fra min mor.

121
00:36:34,833 --> 00:36:40,167
Hun var også utrolig interessert
i blomster.

122
00:38:08,417 --> 00:38:12,458
Slike dager etterlater minner,
som du aldri vil glemme.

123
00:38:17,958 --> 00:38:22,500
Det er en utsikt
som du sjelden ser.

124
00:38:22,875 --> 00:38:27,333
Sjelden kan du
ta turer som disse-

125
00:38:28,958 --> 00:38:34,333
-og opplev naturen så vakkert-

126
00:38:36,708 --> 00:38:39,042
- som vi kan forestille oss.

127
00:38:41,167 --> 00:38:46,958
Vi har vært så heldige
med været i dag.

128
00:38:53,375 --> 00:39:00,500
Dette er den typen turer du planlegger å
ta, men aldri bli ferdig,-

129
00:39:00,583 --> 00:39:03,458
-men så skjer det plutselig.

130
00:39:04,875 --> 00:39:06,542
Og så...

131
00:39:08,042 --> 00:39:12,667
Hverdagen og livet selv
er plutselig verdt så mye mer,-

132
00:39:12,750 --> 00:39:17,083
- når du opplever
en dag som denne...

133
00:39:17,167 --> 00:39:22,833
Og det er naturen,
som danner rammen for det hele.

134
00:44:14,542 --> 00:44:17,875
Vi fant noen tekster,
som min oldefar skrev-

135
00:44:18,125 --> 00:44:22,917
-etter det store raset
i Lodalen i 1905.

136
00:44:25,542 --> 00:44:32,208
"Det gjør meg svimmel,
bare tenker på det.

137
00:44:33,667 --> 00:44:37,250
"Jeg kom til min svogers hus,-

138
00:44:37,583 --> 00:44:42,500
- men hvor var alle de
som pleide å møte meg-

139
00:44:42,625 --> 00:44:46,542
-med varme hilsener?

140
00:44:46,708 --> 00:44:55,542
Hvor var de, de gode vennene?
Hvor var de?"

141
00:45:00,083 --> 00:45:03,375
Da deler av Ramnefjellet kollapset,-

142
00:45:03,583 --> 00:45:11,833
- så mistet min oldemor Mari Nesdal
broren og hele familien hans.

143
00:45:13,375 --> 00:45:21,750
18 av hennes slektninger døde i løpet av
skredet og flodbølgen.

144
00:45:26,083 --> 00:45:31,750
Ramnefjellet kollapset igjen i 1936.

145
00:45:36,333 --> 00:45:40,333
Min far deltok i søket,
sammen med mange andre.

146
00:45:43,333 --> 00:45:50,250
Han fant en liten død jente,
som lå i en høystakk.

147
00:45:58,250 --> 00:46:02,542
Det gjorde stort inntrykk på meg.
at hele familier ble utslettet,-

148
00:46:02,625 --> 00:46:06,458
-og de overlevende ble igjen
med ingenting.

149
00:46:07,667 --> 00:46:12,542
Ødelagte hus er ikke så ille-

150
00:46:12,625 --> 00:46:18,417
-som når hele familier
blir ført bort av vannet.

151
00:46:18,625 --> 00:46:22,708
De fleste ble aldri funnet.

152
00:46:22,792 --> 00:46:29,375
Det etterlater en
med mange triste tanker.

153
00:46:33,167 --> 00:46:38,917
Å miste alle sine kjære
på en natt

154
00:46:39,000 --> 00:46:42,833
- Det må være en forferdelig opplevelse.

155
00:47:35,917 --> 00:47:38,667
"Salve P. Nesdal."

156
00:47:39,750 --> 00:47:42,750
"Peder S. Nesdal."

157
00:47:43,917 --> 00:47:46,750
"Oline M. Nesdal."

158
00:47:47,542 --> 00:47:51,042
"Mari A. Nesdal."

159
00:47:51,125 --> 00:47:54,000
"Johan A. Nesdal."

160
00:47:54,958 --> 00:47:57,333
"Udøpt Sønn."

161
00:47:58,458 --> 00:48:02,000
"Sivert Johan P. Nesdal."

162
00:48:02,917 --> 00:48:07,708
"Brite Ingeborg Kamilla P. Nesdal."

163
00:48:07,792 --> 00:48:12,292
"Johanne Samueline P. Nesdal."

164
00:48:13,750 --> 00:48:16,125
"Dum sønn."

165
00:48:18,042 --> 00:48:21,000
"Anders S. Nesdal."

166
00:48:21,708 --> 00:48:24,750
"Abraham J. Nesdal."

167
00:48:25,750 --> 00:48:28,375
"Anne L. Nesdal."

168
00:48:30,000 --> 00:48:33,167
"John A. Nesdal."

169
00:48:33,417 --> 00:48:36,625
"Lars A. Nesdal."

170
00:48:36,792 --> 00:48:39,750
"Martin A. Nesdal."

171
00:48:42,375 --> 00:48:45,000
"Dagfinn A. Nesdal."

172
00:48:45,083 --> 00:48:48,417
"Ingeborg O. Bødal."

173
00:48:48,500 --> 00:48:50,875
"Wilhelm E. Bødal."

174
00:48:51,917 --> 00:48:54,000
"Peter K. Nesdal."

175
00:48:54,208 --> 00:48:57,500
"Monster Christian O. Nesdal."

176
00:48:58,125 --> 00:49:01,667
"Katrine Torine B. Nesdal."

177
00:49:02,125 --> 00:49:04,583
"Olav M. Nesdal."

178
00:49:04,875 --> 00:49:07,958
"Agnes M. Nesdal."

179
00:49:08,208 --> 00:49:11,583
"Bjarne M. Nesdal."

180
00:49:11,792 --> 00:49:14,792
"Solveig M. Nesdal."

181
00:52:30,167 --> 00:52:33,333
Å ha sin egen indre ro...

182
00:52:41,083 --> 00:52:45,833
Hvis du er glad, så har folk rundt deg det
sikkert bra også.

183
00:52:47,375 --> 00:52:52,500
Det er det viktigste for meg,
at vi har det bra sammen.

184
00:52:56,375 --> 00:53:04,042
Bare sitt og tenk på livet:
De gode og de dårlige tingene.

185
00:53:04,833 --> 00:53:09,208
kan jeg gjøre noe
for å gjøre det enda bedre?

186
00:55:34,250 --> 00:55:40,917
Vi vet hva vi betyr for hverandre.
Det gjør livet så mye lysere.

187
00:55:42,542 --> 00:55:47,667
- Du er gutten min.
-Du kan ikke kalle en gammel mann en gutt.

188
00:55:47,750 --> 00:55:52,333
Ja, det kan jeg. Jeg vil kalle deg det
så lenge jeg kan snakke.

189
00:55:52,417 --> 00:55:55,542
Bare så du vet det.

190
00:55:58,458 --> 00:56:03,417
-Du er så romantisk.
-Når det treffer meg.

191
00:56:05,333 --> 00:56:09,625
Hun er det beste jeg har,
uansett hva som skjer.

192
00:56:52,375 --> 00:56:56,542
Breen har endret seg mye.

193
00:56:56,708 --> 00:57:03,583
På 1950-tallet var det veldig lite,
men fortsatt litt større enn nå.

194
00:57:03,792 --> 00:57:12,583
Så vokste det, og på 1990-tallet
fylte det hele det store vannet.

195
00:57:15,583 --> 00:57:23,250
Det er synd
at den trekker seg tilbake.

196
00:57:23,333 --> 00:57:30,792
Vi sier brekalvene,
når de store isbitene faller av.

197
00:57:30,958 --> 00:57:37,333
Det er utrolig
hva naturen kan fortelle oss.

198
01:01:08,875 --> 01:01:11,667
Hun er ni år yngre enn meg.

199
01:01:12,458 --> 01:01:15,625
Hun er lett til fots,
så jeg må gå hver dag,-

200
01:01:15,875 --> 01:01:20,958
- å kunne følge henne
helt til slutten.

201
01:01:22,667 --> 01:01:27,333
Fant du en stein?
Jeg tar den med hjem.

202
01:01:29,083 --> 01:01:33,208
Kan du se "slangen" der,
i fjellet?

203
01:01:38,250 --> 01:01:42,917
– Elvene er voldsomme i kveld.
-Ja...

204
01:01:44,333 --> 01:01:46,542
Det er sjeldent.

205
01:01:46,875 --> 01:01:49,958
Det har jeg aldri sett før..

206
01:01:50,250 --> 01:01:54,625
Elva fra Tjøtabreen
har nok aldri vært så stor før.

207
01:01:54,708 --> 01:01:57,875
Det har jeg aldri sett før.

208
01:02:05,667 --> 01:02:08,042
Som mor sa:

209
01:02:08,625 --> 01:02:11,917
Livet er bra så lenge vi er to.
- Det er sant.

210
01:02:12,333 --> 01:02:16,667
Jeg har tenkt på
at jeg skal gå bort først.

211
01:02:27,125 --> 01:02:29,667
Det stemmer.

212
01:02:30,833 --> 01:02:34,667
At jeg skal miste Jørgen,
Jeg kan ikke tenke på det.

213
01:02:34,833 --> 01:02:37,625
Hva synes du om det?

214
01:02:38,958 --> 01:02:42,500
Jeg har ikke tenkt så mye på det.

215
01:02:44,042 --> 01:02:51,333
Livet tar slutt til slutt,
for oss begge.

216
01:02:51,708 --> 01:02:55,708
Det er ikke opp til oss
for å bestemme rekkefølgen.

217
01:02:55,833 --> 01:03:00,750
Så det får vi ta
som det kommer.

218
01:03:00,833 --> 01:03:06,917
– Vi kan ikke gjøre så mye annet.
– Det kan vi ikke gjøre.

219
01:03:09,000 --> 01:03:12,792
Familierocken sitter der.

220
01:03:28,625 --> 01:03:31,375
Vi er fornøyd med
slik vi har det.

221
01:03:31,542 --> 01:03:34,708
- Det er deg!
-Ja.

222
01:03:37,250 --> 01:03:43,583
Vi kan vakle litt,
men innvendig er vi friske og sterke.

223
01:07:51,500 --> 01:07:56,542
I 1946 fikk jeg blindtarmbetennelse.

224
01:07:58,625 --> 01:08:06,292
Vannet var frosset
og en storm hadde blåst opp isen.

225
01:08:07,792 --> 01:08:14,333
Jeg ble syk en tirsdag kveld.
Jeg klarte ikke holde maten nede etter det.

226
01:08:14,417 --> 01:08:17,708
Jeg kastet alt opp.

227
01:08:17,792 --> 01:08:20,958
Jeg lå i sengen til lørdag.

228
01:08:21,208 --> 01:08:25,042
Så skjønte de at noe var galt,
og ringte etter legen.

229
01:08:25,125 --> 01:08:30,458
sa legen
at jeg måtte til sykehuset umiddelbart,-

230
01:08:30,625 --> 01:08:34,708
- men det var ikke så enkelt.

231
01:08:35,750 --> 01:08:43,583
Været var forferdelig.
Det var regn og sludd.

232
01:08:44,625 --> 01:08:48,750
Fem-seks menn måtte bære meg.

233
01:08:48,833 --> 01:08:56,375
Over hele Sandvika.
Den var trolig over 100 meter bred.

234
01:08:59,167 --> 01:09:05,292
Sandvika er den største snødrevet
nær Oldevatnet.

235
01:09:05,375 --> 01:09:09,542
Den kan bli opptil 300 meter bred.

236
01:09:09,875 --> 01:09:14,458
Jeg var liten og lett
og ikke for tung å bære, men...

237
01:09:15,667 --> 01:09:19,167
Vi dro hjemmefra
Lørdag klokken ett

238
01:09:19,250 --> 01:09:24,583
-og kom til Nordfjordeid kl 22.

239
01:09:25,458 --> 01:09:30,917
Jeg ble operert klokken ett
natt til søndag.

240
01:09:32,333 --> 01:09:36,792
Dessverre hadde faren min det
en underskjorte på,

241
01:09:36,875 --> 01:09:39,458
-som gikk helt ned til lårene.

242
01:09:39,583 --> 01:09:47,125
Den var gjennomvåt og han måtte ha
hele natten på sykehuset.

243
01:09:47,417 --> 01:09:50,667
Han hadde ikke klesskift.

244
01:09:52,333 --> 01:09:58,375
En uke senere måtte vi ringe legen.
Han hadde fått bronkitt.

245
01:09:58,500 --> 01:10:02,375
Han kom aldri helt over det.

246
01:10:03,583 --> 01:10:08,333
Han var stort sett frisk,
men måtte være veldig forsiktig,-

247
01:10:08,500 --> 01:10:11,500
– fordi han fortsatte
å få bronkitt.

248
01:10:14,458 --> 01:10:18,458
Likevel levde han
til han var 86.

249
01:11:38,833 --> 01:11:43,750
Det var flere ganger
der folks liv sto på spill.

250
01:11:45,792 --> 01:11:52,208
Vi har mistet mange mennesker her.

251
01:11:52,292 --> 01:11:59,667
I 1850 eller 1860 var nabogården
ødelagt av et snøskred.

252
01:11:59,917 --> 01:12:03,875
Sju eller åtte mennesker mistet livet.

253
01:12:05,250 --> 01:12:10,833
Det har altså ikke alltid Oldedalen
vært et trygt sted.

254
01:12:16,708 --> 01:12:20,292
Min far fortalte meg det
at de døde-

255
01:12:20,500 --> 01:12:25,625
-ble plassert i låven
her på gården.

256
01:12:30,542 --> 01:12:36,083
En av personene derfra
var assistent her.

257
01:12:36,292 --> 01:12:41,250
Han var den eneste overlevende
fra hele familien.

258
01:18:00,500 --> 01:18:05,542
Oldedalen har alltid hatt et unikt preg
samvær. Dere måtte kjempe sammen.

259
01:18:05,625 --> 01:18:10,625
Det var en av de bygdene
i Nordfjord,

260
01:18:10,708 --> 01:18:14,917
-som først fikk telefonlinjer
til alle beboere.

261
01:18:15,125 --> 01:18:19,417
Tanten min jobbet
på telefonsentralen.

262
01:18:21,667 --> 01:18:25,375
Hver julaften
og nyttårsaften-

263
01:18:25,542 --> 01:18:30,292
- hun koblet til
hele Oldedalen.

264
01:18:30,375 --> 01:18:35,875
Så var det en som spilte fiolin
og sang julesanger.

265
01:18:36,042 --> 01:18:40,583
Etter det snakket alle unisont,-

266
01:18:40,667 --> 01:18:43,917
-og ønsket hverandre en god jul.

267
01:18:44,083 --> 01:18:48,958
Det skjedde igjen på nyttårsaften,
så det var et godt nytt år.

268
01:19:40,083 --> 01:19:44,042
Faren min vokste opp
uten sin far,-

269
01:19:45,958 --> 01:19:52,583
-så kanskje han var knyttet til faren sin
via grantreet,-

270
01:19:52,833 --> 01:19:56,333
-som min bestefar plantet
høyt oppe på fjellet.

271
01:19:56,750 --> 01:20:03,833
Han tenker kanskje mer og mer på sitt
far mens treet vokste.

272
01:20:05,542 --> 01:20:10,750
For det treet snakket han mye om.

273
01:20:22,708 --> 01:20:27,583
Grantreet står og ser ned
hjemme hos oss,-

274
01:20:27,792 --> 01:20:32,792
-hvor de neste generasjonene
har vokst opp.

275
01:20:35,667 --> 01:20:37,750
Så kanskje...

276
01:20:37,958 --> 01:20:43,833
Han var litt religiøs...

277
01:20:44,542 --> 01:20:49,833
...helt fra grantreet og ned til
hjemmet vårt i Oldedalen.

278
01:20:51,250 --> 01:20:53,083
Hmm...

279
01:20:55,333 --> 01:20:59,208
Tross alt vil bestefaren din alltid være her-

280
01:20:59,583 --> 01:21:03,667
- fordi grantreet er der.

281
01:21:04,208 --> 01:21:05,875
Ja.

282
01:21:08,708 --> 01:21:11,583
Og du er en del av det hele.

283
01:23:11,583 --> 01:23:15,708
Ingen storm kan tåle dette,
med de røttene.

284
01:23:38,708 --> 01:23:44,042
tror jeg
dette er et fint sted.

285
01:23:47,792 --> 01:23:51,333
Det er nok fuktighet.

286
01:23:51,583 --> 01:23:57,250
Den trenger trær,
ellers dør de før de slår rot.

287
01:29:33,500 --> 01:29:37,750
De ga meg det beste
For alt de visste

288
01:29:39,125 --> 01:29:44,458
Helt til slutten

289
01:29:45,417 --> 01:29:49,417
Velsignet være Nordfjord
fra isbre til hav

290
01:29:49,583 --> 01:29:55,792
Og takk for det vakre hjemmet
som vi fikk

291
01:29:56,042 --> 01:30:00,542
Lykke til
til hver mann og hver kvinne

292
01:30:00,667 --> 01:30:06,042
Så glede fyller hvert hjem
i hele Nordfjorden